Saa.. Fiji-smellen?

(Haaper du klare aa lese alt dette, Eppa, sjoel om det ikke er bilder. Bilder kommer naar vi er paa trygg, amerikansk jord og dataene ikke er like store som TVen pappa har i stuen;) )


Hmm... Paradis seie du? Me har hatt et saa som saa opphold her i Fiji... La meg begynne fra begynnelsen:


Etter den foerste planlagte turen vekk fra fastlandet blei avlyst pga tsunamivarselet blei me booka inn paa et flott luksushotell! Greit det, hotellet va nydelig, men gud saa kjipt aa ikkje kunne dra t Mana for aa ta dykkersertifikat og bo i paradis i 6 dager... Me fant ein Dive Shop paa Denarau (den menneskelagte oeyen med bare 4-5 stjerners resorter paa) og bestemte oss for aa ta et 3 dagers kurs, og utsette Yasawa-turen med nok ein dag. Naar me kom t der me skulle laere aa dykke blei me mildt sagt litt negativt overraska. Dykkerinstruktoeren va ein blaud-feite 40aaring og me va de eineste som skulle dykke. DVDen me maatte se fikk me se inne i ein bod, kor TVen sto paa bakken og litt saann. Det foerste dykket i basseng gikk derimot straalende (for Frank i det minste, eg hadde total angst for aa puste under vann og var et tiendedelssekund fra aa gi opp alt og loepe tilbake til herlige Sofitel). Frank fikk gjort mange fine oevelser og eg klarte tilslutt aa puste under vann i ca 5 minutter sammenhengene...


Neste dag var det tid for vaart foerste havdykk. Fremdeles litt skeptiske (ble hentet 30 min etter avtalt tid) til aa skulle dykke til 12 meter saa raskt, satte vi oss paa en ganske proff dykkerbaat. Til vaar store glede var det flere andre dykkere og instruktoerer ombord. Baatturen tok 1 time og naar vi kom frem til der vi skulle dykke var alle sorger glemt. Vannet var KRYSTALLklart, knallblaatt og helt nydelig. Oyen vi skulle dykke ved var en liten sandoey og det var virkelig et paradis! Klar til dykk! Jeg var fremdeles litt nervoes til aa skulle vaere der nede uten sjans til aa puste ekte luft. Frank tok det hele med knusende ro. Jeg fikk "gaa ned" sammen med instruktoeren og han gjorde alt for at jeg skulle foele meg trygg. Alt gikk kjempefint og vel nede paa bunn ser jeg opp og der henger Frank og dingler og peker paa oyrene sine. Han klarte ikke aa utligne trykket saa han fikk en egen japansk intruktoer mens vi svoemte videre.No time for whimps!! (heiheihei! Ro deg ner, kvinne. Frank.) Aa svoemme blandt tusenvis av fargerike fisker og koraller var en helt ubeskrivelig opplevelse. Glemte raskt at det eneste som holdt meg levende var en slange som jeg bet fast med tennene... Frank kom seg ned noen minutter senere. Etter en times pause med mat og drikke (for uten duger helten ikke) var det tid for neste dykk. Denne gang foelte vi oss litt tryggere og alt gikk straalende for seg! Ingen dykkersyke:)


Tredje og siste dag med dykking. Dvs, for meg. Frank fikk kjenne air conditionens vrede og slet med forkjoelelse. Siden man ikke boer dykke med forkjoelelse bestemte hans seg for aa bli paa hotellet som en annen landkrabbe, mens han hev meg til haiene helt alene... Det foerste dykket gikk helt til 20 meter,selv om jeg skulle tro at det var ca 6 meter. Man merker ikke naar det gaar nedover, akkurat som aa vaere i vektloes tilstand. Herlig!! Saag masse fine fisker, aah, sa kjekt det er! Neste dykk var like kjekt, og etter alle oevelser var overstatt (kle paa seg utstyret i vann, svoemme uten maske, skifte munnstykke under vann, blaase opp vesten med munnen og all slags annet) var jeg klar til aa ta eksamen. Frank moette oss tilbake paa hotellet og tok den sammen med meg. Begge to stod med glans! Jeg er naa en certified PADI Open Water Diver, men Frank har enda to dykk som maa tas foer han er en fisk. :)


Saa, til det litt mindre kjekke. Tok baaten til Yasawa igaar, alt var i sin sjoenneste orden.Helt til kapteinen sa "All staff report to the bridge". Noe var galt, men vi visste ikke hva. Etter ein halv time kom kapteinen tilbake paa speakeren og sa at de hadde faatt et tsunamivarsel etter det hadde vaert et jordskjelv for en time siden (altsaa mens vi var paa baaten) som maalte 8.4 paa richters scala. Jeg fikk total panikk, men Frank var flink og rolig:) Alle fikk utdelt redningsvester, og vi maatte ligge paa dypt vann og drive i en time til varselet (takk GUD!!!) ble avblaast. Har aldri vaert saa redd og det var liten tvil om at vi skulle rett tilbake til fastlandet og aldri forlate det igjen!!


Saa naa har vi skjoevet flyet til LA to dager frem, booket inn paa et litt mer normalt hotell (takker og bukker til Kaare) og er enormt klare til aa forlate dette "paradis"!